Om å skjule sine spor....

Som de fleste damer elsker jeg å shoppe. Av en elle annen grunn er jeg ikke av typen som proklamerer det til mannen hver gang jeg har kjøpt meg noe nytt. Neida, jeg prøver heller å skjule det en stund. Jeg dytter den nye kjolen langt inn i skapet, lar den ligge der og bli krøllete fær jeg tar den på. Når mannen spør" Har du ny kjole?", svarer jeg "Nei, den er den lenge siden jeg kjøpte" eller "Den var på salg". Mannen bare ler og rister på hodet etterfulgt av kommenataren: "Det er dine penger". Vet ikke helt hvorfor jeg gjør dette, men det har vel noe å gjøre at jeg har 100 kjoler fra før og trenger ikke høre at det var nok et unyttig kjøp.
I går gikk jeg til innkjøp av Duarance tøymykner og vaskemiddel.

Jeg synes 149 kroner pr. stk er ganske mye, men har hørt så mye bra om det så jeg måtte bare unne meg det. Prislappene ble fjernet før flaskene kom i hus. Hvis mannen hadde sett disse hadde han trodd jeg var gal. Han skjønner jo ikke poenget med tøymykner en gang.



Det er ingen fare for at han kommer til å kommenatere dette. Kan aldri tenke meg at når han legger seg i nyvasket sengetøy med lavendelduft kommer med kommentaren: "Ny tøymykner?". Nå er det bare å vente på sola slik at sengetøyet kan henge ute.